Rekruttering og kontinuitet i seilsporten var den store røde tråden for klubbkonferansen 2018. Mye fokus på hvordan få de yngste seilerne inn, og beholde dem i seilsporten gjennom tenårene og inn i voksen alder fikk mye av oppmerksomheten., og dannet bakteppe for alle for de fleste teamene som stod på programmet. Med to utsendte på klubbkonferansen, og tre parallelle sesjoner fra start til slutt blir det noe utfordrende å summere opp alt innholdet i en enkel post. Men vi har gjort et forsøk på å trekke ut en liten brøkdel som kan være av interesse for jolle- og brettgruppen..

Markedsføring.
Vi lever i en tid der markedsføring og promotering først og fremst skjer gjennom sosiale medier. Effekten av en kort videosnutt som viser våre seilere i aktivitet på vannet, på land, og et blinkskudd som deles via ungdommenes egne profiler på sosiale medier har større nedslagsfelt og effekt enn en plakat på en infotavle, artikkel i en lokalavis eller en post på seilforeningens hjemmesider.

Med et samfunn der majoriteten har oppmerksomheten rettet ned på en mobilskjerm eller et nettbrett er synlighet i sosiale medier den eneste reelle arenaen hvor en kan drive promotering av seilsporten og sin egen seilforening. Vi må få frem den lidenskap og entusiasme som våre seilere har for sin idrett, og de beste til å få til dette er seilerne selv. Lykkes en med dette har dette også større verdi for eventuelle sponsorer. Men det krever kontinuerlig oppdatering, og kvalitet på innholdet.

Den danske sejlunion har laget en god presentasjon som viser flere sider av hva jolleseilingen kan gi av opplevelser, felleskap og personlig utvikling.

Det er bare å finne frem actionkamera og noenlunde vanntette mobiltelefoner, så kan vi sammen lage våre egne videosnutter som viser alt vi kan tilby på Storøen.

Dagens krav fra barn og ungdom.
Når en først har fått inn seilerne til seilforeningen er det en rekke faktorer som må på plass for at vi skal klare å holde på seilerne. Det desidert viktigste punktet må være at vi holder en gjennomgående kvalitet på tiden seilerne tilbringer med oss. Treningene må ha en plan og en backupplan om forholdene gjør at vi ikke kommer oss på sjøen. Barn og unge er kvalitetsbevisste og stiller krav til oss som arrangerer. Vil vi beholde seilerne må vi leve opp til dette kravet. Det krever mye forarbeid, og det krever at vi justerer og korrigerer planene slik at vårt tilbud til enhver tid er optimal.

Barn og unge er konkurransebevisste og utsatt for prestasjonspress nok som det er. Det er viktig at vi derfor introduserer dem til seilsporten gjennom lek og personlig utvikling fremfor et ensidig fokus på resultater i konkurranse. Dette betyr ikke at vi ikke skal delta i regattaer, men det handler om at vi setter fokus på resultatene litt til side, og heller ser den enkelte seileren og skape de gode opplevelsene på sjøen.

For å klare å gjennomføre dette må vi også utvikle gode trenere over tid. Og trenerne må få tillit og handlingsrom til å utvikle sine ferdigheter i takt med behovene. Og seilerne må få utvikle seg i sitt tempo, og i sine egne retninger. En dyktig regattaseiler er ikke nødvendigvis en dyktig pedagog eller leder. En dyktig leder trenger ikke kunne noe om seiling for å skape engasjement i foreningen. Og en seiler som har et brennende engasjement trenger ikke være best for å kunne være et forbilde og engasjere andre seilere.

Bærekraftighet.
Med kvalitet og engasjement på plass blir det mer aktivitet. Og med dette kommer behovet for å bygge opp et godt fundament både med tanke på økonomi og organisasjon. I en oppstartsfase blir mye av fremdrift og utvikling drevet frem av enkelte ildsjeler. Når foreningen har funnet sin profil og begynner å vokse må nye krefter få slippe til. Dette for å sikre kontinuerlig erfaringsoverføring, og for å sikre at ildsjelene blir værende i foreningen.

For å sikre økonomisk bærekraftighet er det flere ulike modeller. Noe seilforeninger har en større båthavn som gir økonomisk rygg til å støtte opp om arbeidet med å rekruttere og utvikle nye seilere i alle aldre. Andre foreninger er mer avhengig av å sikre økonomisk forutsigbarhet gjennom å arrangere eventer og kurs for barn, ungdom og voksne. Uansett bør driften av hele bredden på aktiviteten være selvfinansierende. Mens ekstern finansiering kun brukes til å ta de store løftene som utvikling av kaianlegg, følgebåter og materiell til utleie/utlån.

Oppsummering
Samlet sett var klubbkonferansen et strålende arrangement med mye verdifull informasjon og ideer som vi kan ta lærdom av og bygge videre på. Til neste gang vil jeg gjerne at flere tar turen over, og gjerne også nye og yngre ildsjeler. Kanskje vi burde sende NSF et forslag om også å lage et eget program for ungdom. Det er tross alt de som skal sikre videre rekruttering og utvikling av seilforeningene.